Blog Image

Fotoblogg

Foto

Her finner du fotografi av fuglar, natur og landskap. Skiturer, fjellturer og masse interessant om miljø, innsekt, fugle og dyreliv.

Ustedalsfjorden Rundt

Ski og trening Posted on 30 Jan, 2019 14:59:28

Denne turen skulle
vera ein kombinasjon av å delta på skirenn og elles ta skiturar i oppkjørte løyper, med utgangspunkt
frå hytta på Haugastøl. Natt til fredag og utover dagen var dei fleste
fjellovergangar stengt av kraftig vind og vanskelig å kjøre fra Os til Geilo. Meldingane utover kvelden såg betre ut,
så bilen blei pakka og vi kjørte mot Voss, med eit nødvendig stopp på Hjelles
Bakeri på Trengereid. På Voss var ca 2 km av lysløypa på Voss Skistadion åpna med kunstsnø,
så då kunne ein testa form og ski der. Dette gjorde vi, mens ein venta på betre vær over Hardangervidda. Hardt føre og
gode forhold på felleski. Gjekk fortsatt på antibiotika etter forkjølelse, så
tok et par rolige runder og resten i ein oppvarma bil. Ca kl 17:00 blei også
vegen over Hardangervidda åpna, så litt flaks også, og vi kom oss av gårde mot
Haugastøl. Først ein tur på Kiwi og
handla nødvendig mat. I begynnelsen var det nullføre, vind og snøslaps på Riksvei 7,
men når vi starta på oppstigning frå Eidfjord, blei det litt klarvær og
kaldere. Når vi kom opp til Maurset var det fine forhold og vi slapp
kolonnekjøring. Men vinden auka på når vi nærma oss Haugastøl, så på siste
delen var det litt vind, -10 grade og snøfokk i vegen. Men overfarten gjekk
utan problem, og vi var ved hytt før klokken ni på kvelden, og rakk første
handballkampen i VM, Norge – Tunisia og ein god pizza i ovnen.

På lørdagen var det tidlig opp, god frukost og
klargjering av ski til rennet på Geilo : Johan som deltaker og meg som
tilskuer. På morgonen var det lett overskya og lite vind, så bra forhold. Vi
kjørte tidleg ned til Geilo, for å prøva løypa og teste ski. Eg hadde
eit par runder i løypa på mine felleski, og dei fungerte bra. Johan valgte også å bruke felleski på rennet. Rennet hadde fellesstart
kl 13:00 og 45 deltakere. Etter rennet blei det tilbake på hytta til nykokt
risengrynsgraut, spekeskinke, kanel, sukker og masse rosiner. Ellers gjekk
resten av kveld med til å gå gjennom opptak av dagens sport på TV – og som avslutning
var det middag, med kylling-filet og ris.

Ustedalsfjorden Rundt er eit klassisk skirenn
på 22 km, og som det ligg i navnet, er at løypa går rundt Ustedalsfjorden på Geilo. Denne
løypa er for det meste flat men noko lett kupert terreng i enden av vatnet. Start og mål ved
Geilo Skistadion. Men i år var det for lite snø i området, til å bruke denne
løypa. Alternativ blei fem rundar i lysløypa, på ei blanding av kunst og
natursnø. Dette er ei krevjande løype, med ein del motbakker og lite kvile. Lett
bris og minus 8 grader ved starten. Johan gjorde eit svært bra renn, med tida
1:17:45.

På søndagen var det
meldt kraftig vind igjen, klokken ringte 06:30 – og etter frukost var det ned
på Geilo Stadion for ei ny økt på ski. Her var det mindre vind og god løype,
med nykjørte spor. Blei ei god treningsøkt på klassiske ski. Igjen var det
Atomic Skintec som blei brukt, godt feste og god gli. Etter trening var det
tilbake til Haugastøl. Det var kjørt ei lita løype frå Haugastøl og opp mot
Hallingskarvet. Johan ville prøva den, før han gav seg for dagen. Eg brukte
tida mens det var lyst til å ta nokre bilde. Vinden auka på utover kvelden, og
det blei kolonnekøyring over Hardagervidda. Vi skulle ha hytta på måndagen
også, så vi engsta oss ikkje over vêrforholda. Men på mandags morgon, var vidda
stengt for småbiler. Dei fleste fjelloverganger var stengt, kunn Filefjell var open. Vi tenkte å starta dagen med skigåing
på Geilo og sjå korleis det utvikla seg. Flott morgonrøde med flammande raud
himmel om morgonen på veg til Geilo. Fine forhold på stadion, men vind og
kaldt. Det blei tre rundar i lysløypa før eg gav meg. Vegen Hol – Aurland blei åpna på ettermiddagen for kolonnekjøring, så det
blei vårt alternativ for tilbaketur. Kanskje blei det også tid til ein ekstra
skitur på Voss ? Det hadde komt mange centimeter med snø der også sidan sist. Vi kom oss
opp til Hol og bommen, der vi var første bil. Måtte vente eit par timar
på brøytebil.
Kollonekjøringa gjekk greitt og vi kom oss trygt ned til Aurland.
Her var det lit t kaffi, niste og få varme i kroppen etter kald biltur over
fjellet.

Masse nysnø på Voss
og alle løyper var kjørt opp. Vi kom oss så vidt opp til Herregårdsskogen, på
nysnø og ubrøyta veg. På med felleski og lykt – og av gårde innover i skogen.
Måneskinn og klarvær, flotte løype innover i furuskogen. Det blei mange
kilometer, før vi kom oss i bilen og overnatta på Johan sin hytte på
Kvamskogen.

Igjen ein flott og variert treningstur
– med mange fine skiturar, trass vind og lite snø på Geilo.



Haugastøl og Geilo

Ski og trening Posted on 29 Nov, 2018 15:15:20

Tur til Haugastøl 1000moh

Det var “Black Friday” og planlegging av innkjøp til vår helgatur til Haugastøl. Mange gode tilbud på helgesnop, men akk så vanskeleg å komme til. Men litt snop og anna god mat blei pakka i bilen til slutt. Nypreparerte “skøyte-ski” og rensa felleski var komt i skiboksen. Det var meldt om kaldt og fint vær, så gode varme treningskle i skiløypene var nødvendig.

Sjølv om vi skreiv 23. november, så var det ingen snø i høgfjellet. Slik var det over det meste i Sør-Norge. Men på Geilo stadion hadde dei klart å produsere nok kunstsnø og hadde opna ei 2,5 km løype. Med kaldt og fint værvarsel for helga, kunne dette bli eit fint opphold og ikkje minst, god skitrening. Hytta som skulle brukast, låg på Haugastøl, så litt kjøring fram og tilbake til Geilo Stadion måtte beregnast.

Mitt håp var og få testa Kia Soul el-bil på langtur i vinterslege forhold. Klarte nok ikkje å overbevise Johan denne gongen heller, så el-Kia blei parkert og tatt farvell med. Etter arbeidstid på Fredag 23.11, starta turen frå Os, via Voss og over Hardanger-vidda. Lite trrafikk, tørre fine vegar og ein lys vinterkveld. Lite stopp i Eidfjord, måtte ha ein Pizza og to øl til kveldsmat. Var på plass i hytta før kl 21:00, og blei møtt av klar stjernehimmel og ein flott fullmåne so mspeila seg i Sløddfjorden ved Haugastøl, 1000 moh, nesten som ein kunne nå opp og ta på månen. -13 grader viste måler, så det gjekk fort å laste av bilen og komme seg in ni hytta å fyre opp i ved-ovnen. Godt isolert hytte, så varmen kom fort. TV’en og diverse tekniske “bokser” og “routere” blei koplet opp. og Karsparov og Carlsen hadde spilt seg til remis i sjakk-VM.

Geilo Skistadion

Lødags morgon, -15 grader – kald, blå morgon og røe i øst. Tidleg oppe, god frukost og klar for bilturen ned ti Geilo Stadion. Her nede var det trangt om parkeringsplass og løyper. Valget blei “skøyte ski”, og det fungerte fint i denne kulden og på kunstsnø- God gli, brukbart fraspark og hardt fint underlag. Løpa var på 2,5 km, så i starten var det trangt om plassen og litt køgåing, men det løste seg litt opp utover morgonen. Det blei også opna ei ekstra sløyfe som gjekk opp til det høgste punkte på løypa, med ei bratt nedkjøring. Ei bra økt og 18 km på kunstsnø, uten fall. Ca, 11:00 kom sola så vidt ned i enkelte deler av løpa, men kulden var der fortsatt. Tørre klede og varme i bilen hjalp.

På søndag, var det litt meir skyer/skodde i starten av dagen, men det var fortsatt fine forhold i løpene. Litt stiv i musklatur etter gårsdagen. No var ein trasse på 4 km nypreparert løye klar. Ei flott rundløype, bra stigning og fine motbakker. Same gli og forhold, så det blei skøyting idag også. I raskt og fint føre, blei det 22 km med “skøyting” Så var det tilbake p åhytta og skrubba rein panne, med svidd graut-bunn. Men det var også mykje sport på TV – så brått var kvelden slutt.

Mandagen hadde vi også satt avtil ski og no hadde vi Geilo Stadion og løypa nesten for oss skjølv. Det var gode forhold, kanskje litt trått i -17 grade, den første runden, men det kom seg.

Så var det tilbake til Haugastøl og pakke i sekken, vaske ut og komme seg i bilen. Blei ein flott tur over Hardagervidda den ettermidagen. Og der traff vi også på “Mikkel rev” som var ute å samla seg mat.



Valdresflya

Ski og trening Posted on 07 Nov, 2018 09:57:00

Tida går fort, 1. november 2018 var det på nytt åpning av ny ski-sesong og preparert skiløype på Beitostølen skistadion. Beitostølen skistadion lokka med eit bra dekke av nysnø og bruk av lagra snø frå sist sesong. Snøen frå sist sesong blir lagra under eit flislag og var no lagt ut som basis i løypa. Hytta, midt oppe på Valdresflya sto klar og Johan og meg gleda oss til turen og til å testa ski og ikke minst status på forma.


Det hadde seg også slik at Valdresflya blei avslutning på sist ski-sesong. Då hadde Beitostølen langrenn, kjørt opp løype midt oppe på Valdresflya. Månadsskifte April /Mai – hadde vi ei flott sesongavslutning på perfekte skiløype midt oppe på Valdresflya.
Bilen blei pakka og klargjort på ettermiddagen, torsdag 1. November.

Vi hadde et mellomstopp og overnatting på ei hytte oppe på Filefjell og turen gjekk videre tidlig på fredags morgon, mot Beitostølen. Temperatur låg på rundt null grade, litt tåke på vegen over fjellet med snøslaps og glatt veg. Tok litt tid, men Beitostølen låg dekka med snø og vi kom oss ned på stadion før klokken 12. Heilt nypreparerte løype og lite folk i sporet. Valget blei klassisk og felleski. Mine er Atomic og Johan brukte Rossignol. Temperatur rundt null grade – og litt trått. Men god følelse og fellene var perfekte i motbakkene, ingen glipp og bra feste. Heile løypa blei for min del kjørt i fire runder og 20 km. Kanskje den beste følelsen eg har hatt i denne tunge traseen.


Etter skifte av vått treningstøy og besøk hos Beitostølen Sport – gjekk turen opp vegen over fjellet og Valdresflya. Fortsatt litt dagslys, når vi kom opp til hytta. Her var det ca 30 cm snø, og vi måtte spa ein parkering til bilen langs vegen og skufle litt snø opp til hytta. Solcelle panelet gav oss lys, ny gassovn og vi hadde kjøpt 12 V usb konverter for stikkontakt. Då blei det både DAB radio og med ein Telenor router, fiksa Johan også litt tilgang til omverda. Her oppe var det minus 5 grade og det tok litt tid før varmen satte seg i veggene. Med ein enkel middag med svenske kjøttboller og poteter frå egen avling, kom også varmen. Det blei ein vakker kveld med klar stjernehimmel.
Vekkerklokken var satt på kl 06:00 lørdag morgon, den 3. November. Fekk fyr i peis og ved-ovn på kjøkkenet, litt kaldt vatn i ansiktet og klar for ein god frukost med kokte egg. Det er ca 30 km ned til Beitostølen og vi ville være tidleg ute for å sikre parkeringsplass. Denne morgonen var den minus ti grader på Valdresflya og eit par minus nede på stadion. Det gav eit skarpt føre, kanskje litt hardt /isete enkelte plasser i løypa. Valget blei klassisk og felleski. Bedre gli, men måtte ute i fiskebein på enkelte av dei brattaste motbakker. Litt tyngre bein og litt meir bruk av bein og armar i motbakker. Blei nok tyngre i dag og ikkje same fraspark i beina.


Neste dag var det meldt mykje vind på Valdresflya og vi planla og reise tilbake til Tyin og hytta på Filefjell. Scooter-løype var kjørt på Tyin, på vegen inn til Eidsbugården.
Neste morgon var det tidleg opp, og laga oss ein god frukost. I dag var det eit par pluss grader, lav tåke men lite vind. Etter ein kort kjøretur opp til Tyinstølen, der forholda såg bra ut. Valget blei også no felleski. Flott gli, fine scooter-spor innover langs vatnet. Eit perfekt valg, fin løype og lett terreng. Løypa var kjørt 10 km innover langs vatnet, mot Eidsbugarden. Vakkert morgonlys på fjelltoppane, litt lav tåke langs vatnet, svak sørleg vind i ryggen. Fredeleg og stille langs Tyin-vatnet, kun avbrutt av lyden av ryper som flakset opp langs løpa. Og det var mange av dei, kvite flotte fugler som gjekk i eit med snøen. Blei tatt litt bilde med mobilen, men rypene slapp unna kamera.


Tyin var eit godt valg på den tredje skidagen. Ei lettere løype, god gli og eit terreng der ein veksler mellom diagonal og staking. Tyin løypa blir kjørt fram til at løypene nede på Filefjell er klare. Var også litt snø nede ved Filefjell, men må nok litt meir snø og kulde til for å kunne kjøre opp løyper her.
Søndag ettermiddag var det slutt og turen gjekk tilbake til Os og Bergen, men 55 km skiløyper i beina. Ei flott tid i fjellet og god start på skisesongen.



Røldal -Suldal område

Turer Posted on 25 Sep, 2018 16:31:09

Turens utgangspunkt var Vågsli og Haukelifjellet. Men regn, vind og gråvær frista lite til ein topptur under slike forhold. Men yr.no kunne lova betre forhold på vestsida av fjellet. Heiv sykkelen inn i min Kia Soul og drog vestover. Ved hjelp av kart og god info på web, så fann eg her to flotte turer på anleggsveg innover i fjellet. Kjørte langs Røldal-vatnet på R13, ned til Nesflaten.
1 Tur til Finnabuvatnet
Parkerte ved butikken og på med hjelm og sykkel-klede. Tok til venstre etter flaten nede ved butikken og kom inn på ein smalere asfaltveg og rett på ein god stigning oppover dalen. Etterkvart gjekk vegen over i grusveg, god standard og jevn fin stigning langs ein djup dal.

Ein passerte eit område med nokre gamle støler, før ein kom inn på ein bratt stigning og opp til første demning. No var ein oppe i eit nakent fjellområde, med lave grå skyer. Vegen gjekk vidare langs vatnet og fortsatt i et lett kupert terreng opp til neste demning. Nesflaten ligg på 88 moh og no er ein oppe i ca 900 moh ved Finnabuvatnet. Eit stort vatn, som strekker seg innover i fjellet. Den tørre sommeren, har medført låg vannstand og ei kraftig markering langs vatnet med 3 – 4 meters belte av lys grå farge.
Opp til venstre ligg høge fjell, Finnabunuten og breen Breifonn, som ligg på ca 1600 moh. Med anna skotøy, skulle dette absolutt vært ein fin avstikker.
Turen ned igjen gjekk raskt, men kjentes godt i både bein og armer.

2 Tur til Havrevassdjuvet og Holmavatnet
Dag to gjentok seg med same veret på fjellet, så då gjentok eg turen til Nesflaten og ville prøve å sykle op til Holmevatnet, som ligg fleire mil inn i fjellet. Her ligg også turisthytta Holmedalshytta, som er ein populær turveg opp til Haukeliseter. Kjørte forbi kraftstasjonen og gjennom tunellen før eg parkerte bilen. Her var det vanskelig med å finne parkering. Anbefaler å heller parkere med butikken og starte sykkelturen der. Sykkelturen start med ein grusveg og litt bratte svinger oppover. Fin og brei vei, her kunne ein greit komme fram med bil også. Litt lenger inne i dalen begynte mange lang hårnålssvinger og ei vakker utsikten over dalen og vatnet nede ved Nesflaten. Vegen delte seg, ein inn vidare inn til Holmavatn og ein kort avstikker til Havrevassdjuvet. Sykla inn i djuvet, der vegen ente i ein tunell og kraftstasjon. Stupbratte og glatte fjellsider, med små bekker som kasta seg utfor kanten og ned langs store steinrøyser til bunnen av dalen eller djuvet. Kjørte tilbake til krysset og ny oppstigning på veg mot Holmavatn. Her fann ein mange fine utsiktspunkt utover dalen, som ein måtte stoppa og ta bilder av. Traff også bønder som var ute og samla saman saueflokker. Dei advarte mot kraftig vind, når eg kom lenger inn på fjellet. Eg fortsatte oppstigningen. Etter ein del lange motbakker og nokre bratte svinger, så kom eg opp på eit platå med lange vidder innover. Men vinden var kraftig her, ikkje noko som tok imot. Vind rett imot tok godt tak i sykkelen og han som sat oppå. Her var det vakre haustfarga langs myrer og mange småvatn innover. Ellers eit karrig landskap med ur og stein oppå blankslipte fjell. Avslutta turen med å ta ein del bilder. Men må nok gjera eit nytt forsøk på å komme inn til Holmavatnet.
Treng litt meir mat og drikke, då det er ein bra lang sykkeltur. Husk å ta med lykt, innerst ved vatnet er det ein tunell ein må gjennom.

3 Tur til Middyrvatnet på Haukelifjell
Dag tre, blei inn tur i bilen inn til Haukelitunellen, der eg parkerte bilen og tok sykkelen fatt. sykla oppover gamlevegn rundt tunellen og oppover mot Dyrskar.
Tok til høgre og starta turen innover ein gruslagt anleggsvei og innover ein dal, langs Middyrelva og oppover til toppen. Her kom ein inn i eit nytt dalføre. Reine månelandskapet, med stein på stein, ur på ur og grusvei som svinga seg innover i dalen, mot Middyrsvatnet og ei demning. Vatnet var delt i to – og vegen gjekk vidare innover. Nå var det ikkje mykje veg igjen – men sykkelen klarte seg fin på humpete steiner. Kjørte heilt til endes på vatnet, her var ei stor sandstrand. Var lav vannstand her også . Rett bak vatnet var ein lite skar, og her såg ein ned på E194 og Midtseter.
Kunne fortsatt med sykkelen ned dalen til hovudvegen, men eg tok same vegen tilbake. Ein terrengsykkel er lurt å ta med, når ein er i Haukelifjellet.



Yddal Naturreservat

Natur og landskap Posted on 14 Jun, 2018 16:12:05

Yddal ligg heilt sør i Fusa kommune på grensa mellom Bjørnefjorden og Hardangerfjorden.

Yddal bestod av tre fjellgårder, som var bebodd fram til 1960 tallet. For å komma dit går det ein stig frå Lygre, eller ein må ha båt og ro over Botsvatnet ved Femanger. Borna frå desse tre gårdane gjekk på skule i Lygre. Her blei dei innlosjert hos familer og kjente, når dei gjekk på skulen.

På slutten av 1990-tallet blei heile dette område omgjort til naturreservat og freda. Ordet Yddal stammer fra tresorten barlind (yr er gamalnorsk for barlind),som ein fortsatt kan sjå i området. Men i hovedsak var det den store furuskogen dei nytta på gårdane. Terrenget rundt Yddal er ulent, med mange paralelle daler, som er bratte og høge å passere.

Vegen frå Lygre er enklast å gå, men det er gjengrodd og delvis ikkje merka. Område har mange små og store vatn og vassfar. Variert og rik natur, plante og dyreliv. På 1980 -tallet blei det planta mykje sikagran i dette område, den har dessverre tatt over mykje av skogen i dei lavaste områda. Sjølv om det er gjengrodd og ulent å komme fram, byr område på eit rikt og variert planteliv. Her er også eit rikt fugle og dyreliv. Hjorten har laga stier over alt, og gjer det lett å mista stien. Om ein går vidare innover og forbi dei tre gardane, så kjem ein inn mot fjellet Horga, som er 673 moh og renser mot Kvam kommune i Hardanger. Då er du oppe i lav fjellvegetasjon og meir oversikteleg terrengDette område med tett, gamal skog. Masse rotvelt og råtne stammer og store skogsområde, gjer deg ein følelse av villmark. Fleire fiskevatn, så maten skulle vera berga. Dette bilde er fra Lygresmarka, der ein tar av mot Yddal

Yddal Naturreservat og Geitaknottane, som ligg i sørlege område til Yddal Naturreservat, er også freda. Område Geitaknottane er kanskje mest kjent for mange vatn som inneheld storsalamander. Her vil du også finna område med blåveis. Sammen blir desse to naturvernområde eit stort reservat med stort mangfold av arter, der mange av dei ligg på rødlista. Eit vakkert fjellområde i dette reservatet er Yddalshorgi, men ein topp på 673 moh.

Ta turen fra Lygre og innover dalen til Horgavatnet. Her må du opp ei litt bratt ur, for å komme opp på ryggen av Horgi. Turen oppover gjev ei flott utsikt ned mot Lygre og vidare mot Kvinnherad og Hardangerfjorden. Rikt fugleliv i denne tette skogenm men mykje rotveldt og rotne trestammer.

På turen blei det observert heipipelerke, rødstilk og kongeørn, Her oppe var det også fleire små vatn og litt myrområde.
No på seinsommeren var det mykje frosk og sjå her, sjølv om ein var ca 500 moh. Det største vatnet er Horgatjønni og ligg rett nedanfor toppen på Yddalshorgi.



Luster Sanatorium

Byggninger Posted on 04 May, 2018 16:19:58

Luster Sanatorium, Harastølen
Sanatoriet sto ferdig og blei åpna i 1902. Eit sanatorium for pasienter med tuberkulose. St. Jørgens Hospital, som i dag er Lepramuseet i Bergen – finansierte det meste av bygget. Det var ingen medisinsk kur for tuberkulose i den tida. Tørt klima, fjelluft og furuskog meinte ein skulle vera godt for helbredelse. I tillegg til feit mat og mjelk. Sønn av Gerhard Armauer Hansen, Daniel Cornelius Armauer Hansen som også var lege, hadde reist rundt i forskjellige land i Europa for å få kunnskap om korleis dei jobba med helbredelse av tuberkulose. Ut fra denne kunnskap var det Harastølen og Luster i Sogn som blei valgt ut. Ein veg opp der blei bygd, den var på 7 km og hadde 13 hårnålssvinger. Det blei også bygd ein taubane frå dampskipskaien og opp. Her var også tilgang på vannkraft og her blei ein av dei første private vannturbinane i Norge bygd.
På grunn av smittefaren, blei det etter kvart eit isolert og sjølvforsynt samfunn, på eit platå 500 meter over Luster, med utsikt over heile fjorden.

Luster Sanatorium og ca 100 år mellom desse to bildene

Røde Kors søster Malene Sunde, var med fra oppstart og arbeidet det meste av sitt yrkesliv her inn, ho var søster av min mormor, Anna Louise Sunde Hjertnes. Eg fekk tilgang til bygningane for å sjå og fotografere plassen. Bygningsmasse som var i sterkt forfall etter å ha stått ubrukt i mange år, var no i fare for å bli revet. Kom opp der, ein ettermiddag i juli, klar blå himmel og speilblank fjord. Måtte gå litt rundt på område for å få best inntrykk og forestille seg det livet som må ha vært her oppe, eit isolert samfunn, der ein produserte det meste av maten sjølv.
Ein stor driftsbygning for griser. Bøndene i Luster levert mjelk, som blei tatt opp av taubanen. Mange stier rundt i skogen, då frisk luft og mosjon var viktig. Det første bygningen som vakte min interesse, var eit lite rødt hus omgitt av småskog. Dette var kapell og likhus.
Kapell – som også var ibruk som likhus

Denne elva gav strøm til Sanatoriet
Turbinrommet – ein av dei førsrte private vannturbinane i Norge
Direktørbolig ca 1920 – Kanskje direktøren med eit barn på armen.
Dei hadde også skule får barna til dei ansatte, her oppe.
Slik ser den ut idag, i brukbar stand. Det blei også bygd eigen bolig til sjukepleiere.

Med stativ og kamera, gjekk eg fra rom til rom – rar følelse, her var det mange som aldri fekk reist heim igjen.Mange fekk sin siste velsignelse på skriftestolen opp i øverste etasje. Når det nærmet seg slutten, var det nok mange som fekk prestens velsignelse ved denne stolen.
EI tom seng i eit rom som lenge har stått tomt. Etter andre verdenskrig kom redninga, under krigen blei medikamentet streptomycin utvikla, dette viste seg å helbreda tuberkulosen og etter ein del år blei sjukdommen utrydda.Ein av tre trappeoppganger, i fin marmor og smijerns-gelender. Bygget har preg av godt og solid handtverk og flott arkitektur.

Eit gammelt vintermotiv av bygningen, når du kjem opp vegen og møter Luster Sanatorium. Var denne veien pasientene kom. Men det taubanen var også ibruk for person (ansatte) transport.

I eit samfunn som dette, var det tannlege, lege, sjukepleiere, gårdsarbeidere, kokk, vaktmester, elektrikker, skomaker, alt som skulle til for å drive dette isolerte samfunnet som tuberkulose pasienter blei sendt til.


Kjelleren med forfall var eit eldorado å kunne bruke kamera på. Slik ser bygningen ut idag, deler av taket lekker og rast sammen. Dei fleste av vindaugo knuste, murpuss vekke. Slik såg bygningen ut, når den var nytt. Kanskje eit av dei dyraste bygg som er reist i Norge. I 1902 kosta det eit statsbudsjett å få satt opp bygget. Denne plassen har ein kraftig historie, som er verd å ta vare på sjølv om det vil koste mykje.



Valdresflya

Ski og trening Posted on 04 May, 2018 13:47:25

Valdresflya og sesongens siste langhelg på ski. Skarp blå kveldshimmel og små tåkeflak møtte oss når vi kom opp på vidda. Så var det å komme i orden på hytta, fyre i ovnen og klargjera for tidleg skitur i “nypreppa” løype neste dag.
Først ein god frukost, men nykokte egg og så rett i løyene. -6 grade og vindstille. Starta med skøyteski – Tungt den første runde, men så gjekk det bedre og bedre. Så stille og sol som varmte i ryggen, ein perfekt start. Hadde også ein kveldstur i same fine forhold, gjekk like til sola blei erstatt av ein vakker fullmåne.Neste dag var same værforhold, men litt tåke på toppen tidleg om morgonen, men den forsvann fort. Mange la også ut for toppturer, her kommer du over 2000 moh, så praktfull utsikt over JotunheimenNede ved Bygdin, låg turbåten godt på land og venta på at isen skulle forsvinne.Turen avslutta 1. mai, med litt snø og vind. Men blei ein frisk skitur også den dagen, før vi satte oss i bilen og drog på veg heim. Beitostølen og Valdresflya er eit skattekammer for fine naturopplevelser.



Vikafjell

Turer Posted on 26 Apr, 2018 12:45:04

Vikafjellet midtsommers
Vikafjell ligg i Vik kommune og grenser mellom Sognefjorden og Stølsheimen. Riksvei 13 tar deg fra Voss og over fjellet – også perfekt for ein sykkeltur. Vikafjell har hatt stor kraftutbygging, som også viser godt i terrenget, når ein kjem innover i fjellet. Denne utbygginga har også resultert i ein anleggsvei, som tar deg mange kilometer innover i fjellet Tok av frå hovedveg og kjørte på grusvegen innover i fjellet, parkerte og tok med fotobag og telt og vandra oppover mot utsikt og fjelltopper. Her er små elver og fosser, litt snø og mange både store og små vatn.Sjølv om dette var i midten av juli, var det kaldt og minusgrader om natten. Men dette ga perfekt fotover, klart om kveld/natt og morgontåke neste dag. Dette er også et område med mange store fiskevann og inngangsporten til Stølsheimen, så her er mange muligheter for fine fotturer.
Ein god kopp kaffi neste morgon og etter mange nye bilder gjekk turen ned til Vik i Sogn og Hopperstad Stavkyrkje. Deretter blei det god frukost på Vik Meieri.



« PreviousNext »
Translate »